Om Hauger gård

Hauger gård ligger idyllisk til i naturskjønne omgivelser i Maridalen i Oslo. Hovedvirksomhetene på gården er arrangementer og hest.

Vi arrangerer firmafester, gårdsleker, selskaper og andre aktiviteter, både sommer og vinter. Aktivitetene arrangeres av Steinar og Anne-Lotte Skolseg, som har flere tiårs erfaring med arrangering av selskaper og gårdsleker.

I tillegg til arrangementer, er det oppstallet over 30 hester på gården. Sven-Robert Skolseg driver stallen og gårdsdriften. På Hauger gård er det både innendørs stallplasser, uteganger, to ridebaner og fine turstier i egen skog.

Gjennom årene har det vært mange ulike næringer på Hauger gård, blant annet melkekyr, fôringsokser, blomsterproduksjon, produksjon av matjord og dyrking av blåbær. Det har vært mange spennende aktiviteter gjennom årene, og nå er det hest og fest!

parallax background
 

Gårdens historie

Hauger gård har en lang historie. Hauger er et naturnavn, og beskriver haugen mellom Maridalsveien og Dausjøen. Det er uvisst når gården ble ryddet første gang, men den er første gang omtalt i skriftlige kilder i 1574, og ble også lagt øde av svartedøden et par hundre år tidligere. Her har vi samlet litt av gårdens historie:

  • 1996Ny lavvo på gården

    Lavvoen som vi nå bruker til selskaper og fester, ble satt på gården i 1996. I denne lavvoen er det både bord og benker, og sitteplass til 64 gjester.
  • 1993Den første lavvoen

    I 1993 satte vi opp den første lavvoen vår i skogen. Lavvoen var et fint samlingssted for selskaper og fester, men denne lavvoen er nå borte.
  • 1991Arrangementer og fester

    Dette året startet vi opp med arrangering av selskaper og fester på gården. Det første var et stort uteselskap.
  • 1968Brann

    Torsdag 4. juli 1968 oppsto det en brann i hovedhuset på Hauger gård. Det var sterk vind og mangel på vann, noe som gjorde slokningsarbeidet vanskelig. Det ble benyttet slanger til nærmeste vann og tankbiler som hentet vann fra Maridalsvannet. Bygningen sto dessverre ikke til å redde, og brant ned til grunnen.
  • 1920Kristiania kommune vurderte Hauger

    Kristiania kommune vurderteå kjøpe eiendom på Hauger som pleiested for tuberkulosesyke barn. I en utredelse av 29. april 1920 skriver Den kommunale tuberkulosekomité at de vurderte Hauger, men slo det fra seg av frykt for forurensning av Maridalsvannet.
  • 1919Stefanus Jensen Skolseg

    Stefanus Jensen Skolseg fra Skedsmo i Akershus kjøpte Hauger av H. Johansen Hauger den 7. juni 1919. Stefanus var første generasjon av Skolseg-slekten på gården.
  • 1859-1919Flere eiere

    I denne perioden hadde Hauger en rekke eiere: Nils A. Hesbøl og senere hans arvinger, H. P. Rasmussen, Peder Olaf H. Hermandsen, Hans L. Juell, Harald Wium og H. Johansen.Da Juell eide Hauger, var det melkekyr på gården. Melk og fløte fra Hauger ble da solgt hos F. Heyerdahl på Grünerløkka.
  • 1854Jens Kreutz Petersen

    Mot slutten av 1854, den 29. november, solgte Harald Wedel-Jarlsberg gården Hauger til Jens Kreutz Petersen for 5500 spesidaler. Jens Kreutz Petersen var sønn av kirurgen Christian Friederich Petersen fra Schleswig. Jens Kreutz ble sammen med dikteren Henrik Wergeland og 10 andre innbrakt av politiet etter å ha ropt «Hurra!» på Stortovet under Torgslaget den 17. mai 1929.. En kommisjon innstilte på å tiltale de tolv. Kommisjonen var også kritisk til militæret, og innstilte på at generalmajor Baron Ferdinand Wedel-Jarlsberg (bror av Herman Wedel-Jarlsberg som eide Hauger tidligere) skulle erkjenne sin overilte fremgangsmåte ovenfor kongen. Ingen ble dog tiltalt, og kongen Karl Johan valgte å glemme hele opprøret.
  • 1824Grev Wedel Jarlsberg

    Herman Wedel-Jarlsberg var med gift med Karen Anker, datteren til Peder Anker. I 1824 overtok Herman Wedel-Jarlsberg eiendommene Bærums Verk, Fossum, Maridalen, Hakals Verk og Moss Jernverk etter svigerfarens død. Ved Herman Wedel-Jarlsbergs død i 1840, overtar broren Baron Harald Wedel-Jarlsberg eiendommene.
  • 1807Peder Anker

    Godseier og veibygger Peder Anker kjøpte Hauger i 1807 for 7500 riksdaler. Han var da en av landets største eiendomseiere, med jernverket på Bærums verk, Hakals verk, Hammeren i Maridalen og flere andre eiendomer i sin portefølje. Han anla flere veier for å frakte malm til Maridalen. Hans fullmektig ved Hammeren, Svend Christoffersen, bodde på Hauger til 1832. Peder Anker var forøvrig Norges første statsminister, i perioden 1814 til 1822.
  • 1740Jon Paulsen Hauger

    Even Holmen kjøpte sine tre medeieres parter i 1735. I 1740 solgte han Hauger til Jon Paulsen Hauger, og denne familien eide gården i ca 50 år. Senere skiftet gården eiere mange ganger, før den ble solgt til Ludvig Aarøe, som senere solgte den til Herman Wedel-Jarlsberg.
  • 1723Bønder kjøper Hauger

    Hauger var i starten av 1700-tallet eid av både Aker kirke, Aker prestebol og Kronen. De fire bøndene Even Østre Sogn, Jon Blindern, Johannes Skjøyen og Even Holmen kjøpte Aker kirke og tilhørende eiendommer av Kronen. Aker prestebol og Kronens parter i Hauger forsvinner senere i kildene.
  • 1574Første skriftlige kilde

    Gården Hauger er første gang omtalt i jordeboken fra 1574 for Oslo og Hamar bispedømme, skrevet av amtmannen Povel Huitfeldt. I denne boken er gården omtalt som en ødegård. Skriften var litt annerledes da, og gården er nevnt som «Huger ødegaardt» og «Huger J Marrethehdall» og kirkens inntekt var en fjerding malt.